Jeg har ikke helt glemt deg, selv om jeg forstår veldig godt at du tenker det.
Siste året har jeg hatt flere oppgaver enn jeg noen gang kunne drømt om. Ikke av det slaget som bringer «klingende mynt i kassa», men av det kreative, kompromissfulle slaget, som krever full konsentrasjon og mer enn en smule tålmodighet.
Nytt hus og ny plass gir mange nye muligheter, samtidig er det en utfordring å omstille seg. For ikke å snakke om å reise fra det gamle huset og alle de kjente veggene med minner fra barn og 40 års ekteskap.
Jeg er dårlig på tålmodighet og kompromisser! Jeg pleier å stå over om mulig, så dette året ha jeg virkelig blitt prøvd.
Det er viktig å være litt alene innimellom slagene! Det har jeg fått ved utallige joggeturer i skogen bak hjemmet vårt. Havs bad i vika nedenfor hver uke året gjennom. Små turer til markeder med brukt og gjenbruk! Loppemarked og auksjoner med mye som gir «mat» til mimrestund er også godt for sjela mi.
Jeg pleier å gå inn i «flow» på loppemarked. Rene vidunderkuren.
Da vi endelig var i hus på tomta, som barnebarna fortsatt sier, var jobben ikke ferdig verken her eller der.
Jeg brukte over to måneder på å vaske ut av gamle huset. Hver dag var jeg innom i perioder! Den siste uken måtte jeg bare stålsette meg og sette et mål. Til helga skal jeg være ferdig!
Da jeg la meg etter endt oppdrag en søndag i begynnelsen av november begynte hele rommet å svive rundt meg. Hva i alle dager er dette for en merkelig opplevelse?
Det fortsatte hver dag og jeg ble bare verre. Rommet sveiv rundt når jeg flyttet på hodet i både liggende og sittende stilling. Etter hvert ble det også svevende i stående stilling og ved bråe bevegelser.
Legen konstaterte raskt at det måtte være krystallsyken.
Jeg fikk noen behandlingsøvelser på en utskrift fra internett og kunne bare sette i gang med å behandle meg selv.
Etter tre uker var jeg faktisk fin igjen.
Nå er den første Jule-og nyttårshelg overstått i Stølsheimen. Vi synes lenge det var som å være på hotell og lurte hver morgen på hvor lenge dette kunne vare.
Nå er det blitt en vane å bo på dette «hotellet» som er vårt nye hjem.
Om du skal flytte fra det vante og kjære så vil jeg virkelig anbefale å gjøre det før du fyller 65 år. Nå først skjønner jeg hvorfor alle generasjonene før meg har hatt en stri tørn når det er snakk å flytte i leilighet, sykehjem eller på aldershjem.
Det er rett å slett noe av sjela som ligger i veggene der hjemmet har huset deg over flere generasjoner.
Mottoet mitt blir heretter:
Stopp i tide og snu på vanene, bytt rundt på sitteplasser og bruk tiden til å oppdage noe nytt hver dag. Gi bort det du ikke trenger mer eller selg det til noen som vet å nyttiggjøre seg av det. Gjenbruk og resirkulering er smart.
Sinnets fornyelse står det om i den gode bok og det er virkelig en nyttig sannhet.
Eller si som PIPPI: Det har jeg aldri gjort før, så det klarer jeg helt sikkert.
«Bless u» og lykke til med resten av livet ditt.